Svar fra KD ang kronikken «Målstyrt oppvekst..»

I Adresseavisen 08.08. 16. kommenterer Magnus Thue, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, kronikken «Målstyrt oppvekst, – hva blir konsekvensene?»

svar fra politisk rådgiver i KD Magnus Thue

Advertisements

Målstyrt oppvekst, hva blir konsekvensene?

kronikk, målstyringKronikk på trykk i Adresseavisen 3. august 2016

Ansatte i skolen og skoleforskere ser ut til å ønske seg en ny kurs bort fra målstyringa som har herjet utdanningssektoren siden PISA-sjokket i 2001.

Også i det politiske ordskiftet om målstyring er det stemmer som taler for en ny kurs. Ludvigsenutvalget peker mot en skole for framtiden der det brede samfunnsmandatet løftes fram, der den generelle delen av læreplanen kommer til heder og verdighet igjen.

Vi skal ha mål, og det er selvfølgelig behov for styring av utdanningssektoren. Spørsmålet er hva som er formålstjenlig styring, hvem som skal styre og hvordan vi kan unngå styringspraksis som motarbeider utdanningens brede samfunnsmandat – og profesjonsutøvernes faglige og etiske ansvar, skjønnsutøvelse og handlingsrom. Det legitime behovet for å kontrollere innhold og praksis i en så viktig samfunnsinstitusjon som utdanning, må kombineres med profesjonsfaglig styring og profesjonelt handlingsrom som sikrer det faglige og etiske grunnlaget for profesjonsutøvelsen. Til tross for at det tilsynelatende er vilje og ønske om en kursendring, er det lite som tyder på at dette har begynt å skje i praksis. Tvert imot ser vi at målstyringa vi kjenner fra skolefeltet, også etter hvert er blitt godt befestet i barnehagen. Det massekartlegges, innføres metodetvang, og flere politikere snakker om å få mer av skolefagene inn i barnehagen. Muligens som en misforstått tolkning av begrepet «tidlig innsats». I stortingsmeldingen «Tid for lek og læring i barnehagen» tok regjeringen nye grep ved å forsøke å innføre læringsmål og utbyttebeskrivelser i barnehagen. Heldigvis ble det nettopp, etter en lang kamp, et politisk flertall mot disse forslagene.

 

Den nordiske barnehagen får stadig mer anerkjennelse for å ha en helhetlig og barnevennlig tilnærming. OECD ser på dette som et klart kvalitetstrekk. Stortingsmelding 19 brøt med den nordiske barnehagetradisjonen. Regjeringen gjorde et forsøk på å snevre inn barnehagens innhold gjennom å legge svært mye vekt på språkferdigheter og det skoleforberedende. Det som kan måles og veies.

Som profesjon må vi være med på å forme både språk og strategier for å fremme et styringssystem som kan bygge opp under de faglige og etiske prinsippene utdanningen er forankret i, og som gir rom for vårt brede samfunnsoppdrag og våre grunnleggende verdier.

Målstyringsspråket kan bidra til at ansatte får pålegg om lojalitet. Når lojalitet forveksles med lydighet kan det føre til at essensiell kunnskap ikke kommer fram i det offentlige ordskiftet. Som profesjon må vi kunne beskrive konsekvensene av økte gruppestørrelser, mindre vektlegging av praktisk-estetiske fag, pålagte standarder for undervisning eller pålegg om økt læringstrykk i barnehagene, uten at vi skal stemples som illojale. Fagkunnskap er nødvendig i den offentlige debatten. Profesjonen har et spesielt ansvar for å vurdere om formålet for institusjonen blir ivaretatt, eller om det styres ut fra vilkårlighet. Konflikten mellom målstyring og lærerens autonomi er belastende for den enkelte lærer og ødeleggende for institusjonen.

Å ta vare på hele mennesket er en vesentlig del av samfunnsoppdraget. Når det legges mest vekt på det som konkret kan telles og måles, ser vi at det går på bekostning av menneskesynet slik det framstilles i den generelle delen av læreplanen. Utsatte, sårbare barn/elever er spesielt avhengig av voksne med tid og fagkompetanse. Våre medlemmer forteller om en hverdag der det meste skal gjøres innenfor det ordinære tilbudet, – uten tilførsel av ekstra ressurser. Dette er et økende problem både i skole og barnehage. 

Vi frykter at flere barn vil falle utenfor. Fokus på enkelte fagområder gjør at alternative læringsformer og et helhetlig syn på læring får mindre plass i både skole og barnehage. Det å lykkes blir synonymt med å gjøre det godt i teorifagene, og nederlagsfølelsen blir stor for mange. Barn trenger tid til å lære og må få møte læring i ulike former. I barnehagen har leken en viktig verdi i seg selv. Det er mye læring i god lek – på barnets premisser. Sosial kompetanse, det å kunne samarbeide med andre, er egenskaper som forskere mener er nødvendige i fremtiden. Ludvigsenutvalget mener at kreativiteten må inn i alle fag.

Store grupper og klasser gjør det vanskelig for læreren å skape nære relasjoner til barna, noe som er vesentlig for et godt læringsmiljø. Alle lærere, både i barnehage og skole, trenger tilstrekkelig tid og handlingsrom til å planlegge og evaluere. Vi mener derfor at vi som jobber med barna og elevene har de beste forutsetningene for å velge mål og metoder. I stedet for å bare kreve bedre lærere, må samfunnet og politikerne lytte til lærerprofesjonen. Da kan vi sammen bygge verdens beste skole og barnehage.

Geir Røsvoll, leder, Utdanningsforbundet Trondheim
Gry Camilla Tingstad, organisasjonstillitsvalgt, Utdanningsforbundet Trondheim

A New deal?

Årets internasjonale arbeidskonferanse kan representere et vendepunkt i kampen for å regulere globale forsyningskjeder.

Under oppsummeringa av arbeidet i komiteen Decent work in Global Supply chains, sa lederen for arbeidsgiverne, Ed Potter, at «This is the end of the beginning».

Talskvinnen for arbeidstakerne, Catelene Passchier, korrigerte Potter og sa at vi heller burde si at «This is the beginning of a new future»

Catelene-Passchier-628x800     ed potter 2

Catelene Passchier                                             Ed Potter

Forhandlingene var beinharde og langdryge, og det var tidvis en svært tøff tone mellom partene. Sekretariatet hadde laget et forslag til tekst, basert på diskusjonen og uttalelsene de første dagene. Den siste uka dreide forhandlingene i stor grad om at arbeidsgiverne ønsket minst mulig bindende avtaler, og arbeidstakerne ønsket et så konkret dokument som mulig. Helst med et klart mandat. Det viste seg underveis at svært mange, og viktige, regjeringer tok side med arbeidstakerne. Noe som hadde stor betydning for utfallet. Blant annet var EU, USA og den afrikanske gruppen positive til argumentasjonen til arbeidstakersiden.

full group

Vi har blitt enige om en avtale som setter i gang en prosess som kan føre fram til en standard i de globale produksjons- og leverandørkjedene. Noe som kan føre til anstendig arbeid og et bedre liv for millioner av mennesker, sa Catelene Passchier under avslutingsseremonien.

ILO anslår at antall arbeidsplasser i globale leverandørkjeder har økt fra 295 millioner i 1995 til 453 millioner i 2013. Mer enn en femtedel av den globale arbeidsstokken jobber i en global forsyningskjede.

Global supply-ledelsen

Lederne av komitearbeidet Decent work in Global Supply Chains etter oppsummering i plenum

I tillegg til dette finnes det en skjult arbeidsstyrke på flere millioner. ITUC (International Trade Union Confederation) har funnet en skjult arbeidsstyrke på over 100 millioner mennesker. Dette dreier seg blant annet om multinasjonale selskaper som unnlater å ta arbeidstakeransvar både når det gjelder minimumslønn, arbeidskontrakter eller anstendige arbeidsvilkår.

end child labour in supply chains

En felles uttalelse fra arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter gjør at det nå skal utarbeides en konkret plan for hvordan man skal fremme anstendig arbeid gjennom globale produksjonskjeder. Det skal settes i gang et arbeid på å finne ut hvordan en kan forsterke eksisterende standarder og se på hvordan nye internasjonale standarder kan utarbeides for å beskytte arbeiderne.
Dette representerer et skifte, og er en bekreftelse på at det trengs strengere regler og kontroll.

Protokollen som ble undertegnet av partene består av 25 punkter. I den siste paragrafen defineres det hvordan ILO skal behandle saken videre

Styret skal:

  • Vurdere hva som er årsaken til at det er store utfordringer med anstendig arbeid de globale forsyningskjedene
  • Identifisere hva myndighetene kan gjøre for å sikre anstendig arbeid
  • Definere og legge fram hvilke tiltak eller standarder som vil være med på å sikre anstendig arbeid

De globale forsyningskjedene er uoversiktlige. Store selskaper sier at de ikke kan holde kontroll med alle leddene, og at de ikke har ansvaret for underleverandører. Her er vi i kjernen av problemet. Catelene Passchier, talspersonen for arbeiderne sa det på en god måte: «Alle er knyttet sammen, men ingen har ansvaret». Vi trenger en helt annen økonomisk ansvarlighet, både fra myndigheter og arbeidsgivere, og vi trenger standarder som reduserer risikoen at mennesker blir behandlet uverdig. Det skal ikke kunne være en unnskyldning for Hennes og Maurits eller Samsung at underleverandører er langt fra hjemlandet og at det er mangelfull styring i landet man handler med.

Norge sitter i styret i ILO på regjeringssiden fra 2014 – 2017. Det blir interessant å høre hvordan den norske regjeringa følger opp saken om Decent Work in Global Supply chains

Den norske ILO-strategien består foreløpig av et nokså vassent dokument. I og med at Norge og den nordiske modellen blir trukket fram av sjefen sjøl, Guy Ryder, tenker jeg det er på tide å stramme opp både intensjoner og praksis. Endringene i arbeidsmiljøloven som ble gjort i fjor av Solberg-regjeringa, ved å øke adgangen til midlertidige ansettelser, er for eksempel et grep som ble slaktet under konferansen «World of Works».

ilo_logo_beschnitten

 

Skulle undersøke kommersiell skole i Uganda, ble arrestert.

Den kanadiske studenten Curtis Riep ble i slutten av mai arrestert av politiet i Uganda. Bakgrunnen var at han på vegne av Education International skulle gjøre undersøkelser om det multinasjonale utdanningsselskapet Bridge International.

Bridge International

Curtis B. Riep er for tiden stipendiat ved Institutt for Educational Policy Studies ved universitetet i Alberta , Canada . Han forsker på temaer innenfor økonomi og har spesiell interesse av framveksten av multinasjonale selskaper som tilbyr utdanning.

Curtis Riep visste at hans arbeid var ikke alltid var like populært blant hans forskningsobjekter, men hadde ikke i sine villeste fantasier sett for seg å havne i fengsel.

Kort tid etter ankomst til et avtalt møte med Bridge International, ble Riep eskortert bort fra skolen av politiet, uvitende om at fem dager tidligere hadde utdanningsselskapet publisert en «Wanted-annonse» i tradisjonell Western-stil i en nasjonal avis.

fengslet student, forstørret

Bridge driver såkalte «low-fee-skoler» på kommersielt grunnlag i Uganda, Kenya og senest i Liberia. De er blant annet støttet av Facebooks Mark Zuckerberg og Bill Gates Foundation. De driver samme selskapsstruktur og forretningsmodell som Pearson Ltd, som er det største kommersielle utdanningsselskapet i verden. Denne modellen baserer seg på offentlige tilskudd, og for å få størst mulig utbytte er det ikke uvanlig at skolene ansetter lærere uten formell kompetanse – og driver undervisning basert på et standardisert opplegg laget av det samme selskapet som driver skolen.

Selv om dette representerer «rimelig» utdanning til noen av verdens fattigste barn, viser undersøkelser at det er svært tvilsomme greier. Standardisert pensum som ikke er knyttet opp mot den kulturelle konteksten, mangelfulle læreplaner og dårlige fysiske forhold for opplæring.

Falsk påstand, løslatt

allegation

Vel hjemme i Canada forteller studenten selv om opplevelsen: – Bridge har definitivt satt opp hele greia. To minutter etter at jeg satte meg ned med noen fra ledelsen på skolen for et intervju, var politiet der for å arrestere meg.
-I bilen som tok meg med til politistasjonen, satt det en advokat fra Bridge og da vi kom til politistasjonen var fire medier på plass for å ta bilder av meg, forteller Riep til Education International.

Education International ser oppførselen til Bridge i sammenheng med at Uganda har stoppet ekspansjonsplanene til Bridge International på grunn av åpenbare mangler både når det gjelder læreplaner og fysiske forhold. De har åpenbart noe å skjule.

 

Les brevet fra generalsekretæren i Education International til Bridge International:
brev 3

I mitt forrige innlegg om utdanning skrev jeg om at Liberia har lagt ut hele sitt utdanningssystem på anbud. Bridge International driver tung lobbyvirksomhet akkurat i dette landet.
Utdanning må være et offentlig ansvar, og ikke overlates til aktører som har profitt som mål.

Sjokoladen smaker bittert

H&M-sjef Karl Johan Persson tjente like mye som omtrent 15.000 av kjedens bangladeshiske syersker i fjor, skriver Aftenposten. Unger i Usbekistan, som er verdens nest største produsent av bomull,  blir tatt ut av skoler i tre uker og sendt på bomullsmarkene. Institusjonalisert tvangsarbeid for barn, og H&M har kjøpt billig bomull derfra, melder The Guardian i denne artikkelen.

Slike eksempler finnes det mange av, og det har direkte relevans til det som diskuteres i komiteen jeg følger. Er det mulig å få til en mer rettferdig fordeling?

FN anslår at 168 millioner barn i dag er frarøvet menneskeretten til å være barn, de arbeider så mye at det går utover fritid og skolegang.

Over 45 millioner menn, kvinner og barn er ofre for moderne slaveri, viser en ny studie. Tallet er betydelig høyere enn tidligere antatt.

d8b140f1

 

Det er stor oppmerksomhet rundt komiteen som jobber med Decent Work in Global Supply Chains.
Ti år tok det fra det ble foreslått, til temaet faktisk er oppe til behandling og det er knyttet store forventninger til hva som kan  komme ut av dette arbeidet, men svært mange av de jeg prater med er tilbakeholdne. De store multinasjonale selskapene er svært lite lystne på at det skal komme et mer bindende regelverk i cross-border-trade, som de kaller de, og de har makt. Starbucks, Walt Disney, Walmart, Apple og Siemens for å nevne noen.

Maktkamp i sal XIX

full group

Arbeidstakersiden har fra utallige eksempler gjennom debatten vist til store utfordringer. Konkrete eksempler på barnearbeid, slavearbeid, diskriminering, utnyttelse av natur- og menneskelige ressurser.  Tonen er klar. Man vil ha bindende regler for selskapene for å hindre brudd på menneskerettigheter.

Det har vært spennende å følge diskusjonen og innleggene. Dette er et institusjonalisert trepartssamarbeid, så i de store møtene er arbeidsgiverne, arbeidstakerne og regjeringene representert.  I møtene får man høre standpunktene fra talspersonene for de ulike sidene, mens regjeringene får uttale seg på selvstendig grunnlag.

ed-potter-604-604-337-7bfdfc00
Ed Potter

Talsmannen for arbeidsgiverne, Ed Potter, tidligere ansatt i Coca Cola Company, er en hard negl. Det er ikke noe behov for bindende regler for selskapene. Det eksisterende regelverket må bare følges bedre opp av de enkelte stater. Dessuten må det gjennomføres mer forskning på feltet før ILO kan foreta seg noe mer konkret, for eksempel ved å etablere en standard.  Potter argumenterer også med at de globale leverandørkjedene har løftet utviklingsland ut av ekstrem fattigdom. I et intervju jeg leste med ham uttalte han at «Democracy is a messy process, and the ILO is the personification of democracy”

USA og EU lanterner på skjær?

Marie Helena Andre

Et stort lyspunkt i hele situasjonen er at USA, EU og Afrika er positive til at noe må gjøres. Vi hadde et møte med direktøren i ACTRAV, (Bureau for Workers Activities) Maria Helena Andre, hvor jeg spurte hvilken betydning det har at disse regjeringene har en såpass positiv innstilling. I korte trekk svarte hun at man fra regjeringshold ser mange av de samme problemene som arbeidstakersiden, og anerkjenner utfordringene, men at hun var spent på hvilket konkret innhold som ligger i denne støtten. «Do you really think that the US wants more binding regulations in cross border trade, spør hun retorisk, før hun avslutter med et lurt smil: The Devil is in the Details. Den store debatten er foreløpig ferdig, og nå sitter det en mindre utvalgt gruppe som skal lage et utkast til hva som skal skje videre.

Er det mulig at de som høster kakaobønnene får sin rettmessige andel av kaka om noen år. Det vil i så fall redusere den bitre smaken.

We are facing a strategic attack on education today

 

For en dag i Genève. Jeg spiser frokost sammen med en fagforeningsleder for journalister i Somalia, får en times lang avtale med Deputy General Secretary for den internasjonale lærerorganisasjonen og jeg tilbringer hele kvelden sammen med en hot-shot i Fair Trade. Og innimellom dette holder jeg meg oppdatert på debatten om anstendig arbeid i globale leverandørkjeder.

Den store salen i FN-bygninga i Genève er imponerende.  Jeg har inntatt plass på galleriet og tatt på meg høretelefonene. Alt som sies blir oversatt til fem språk, noe som selvsagt gjelder i alle møterom. Snart skal Haldis Holst, Deputy General Secretary i Education International, legge fram et fem minutters budskap fra den internasjonale utdanningsorganisasjonen.

Innimellom alle forhandlingene og møtene jeg følger disse dagene, blir det interessant å høre hvilke utfordringer Education International ser, og hva som blir løftet frem på verdens største konferanse om arbeidsliv. Og hvordan utdanning blir presentert inn i hele debatten om social justice, end to poverty og decent work. Jeg og Magdalena Borgermo fra Lærerforbundet i Sverige har fått en avtale med Holst denne ettermiddagen.

profile_holst

Det må være spesielt å stå på talerstolen i en slik sal, men Haldis Holst har tydeligvis gjort det før. Hun er klar og trygg i innlegget sitt.

«Education International is the global union federation for more than 30 million teachers, academics, researchers and education support personnel”

Åpner hun med, før hun går konkret til verks på hvorfor utanning med kvalitet er så viktig for så mye.

Verden må verdsette lærere i større grad og øke deres status. Lista over at grunnleggende rettigheter for lærere brytes er deprimerende lang.

Lærere og utdanning er deler av løsninga for mange av sakene i  FN’s bærekraftsmål. Utdanning med høy kvalitet er deler av svaret på fattigdom, når det gjelder ulikhet, barnearbeid, klimaendringer og ikke minst utdanningsmålet i seg selv.

Lærere spiller en nøkkelrolle og er en viktig faktor blant annet for å hindre ekstremisme.
Vi ser i mange land at lærernes rettigheter ikke blir ivaretatt. Finanskrisa har også vært en unnskyldning for land til å fjerne grunnleggende rettigheter. Vi ser det også her, internt i ILO, at en del representanter fra arbeidsgiversiden og fra myndigheter samles i et angrep på streikeretten.

Det er en økende tendens til at lærere ikke får faste jobber. Vikariater og korte kontrakter erstatter den trygge tilhørigheten på en arbeidsplass. Det er også et stort press på privatisering, målstyring, standardisering av utdanning og en innsnevring av pensum og skolens samfunnsmandat. Disse elementene er deler av en nedadgående spiral mot lavere kvalitet på utdanning. Med denne utviklinga vil vi se at undervisning vil bli mindre profesjonell, noe som igjen vil føre til lavere status.

Haldis Holst siterer Guy Ryder fra Education Internationals siste kongress: “Social justice and decent work cannot be realized if quality education is denied”.

Utdanning med høy kvalitet kommer ikke av seg selv, men krever kvalifiserte og velutdannede profesjonelle. Lærere må bli høyere ansett i samfunnet og den profesjonelle autonomien må bli respektert.
Hun avslutter med å henvende seg direkte til myndighetene: “utdanning er ingen handelsvare og ditt land må fortsette å investere i offentlig utdanning med høy kvalitet og dere må lytte til lærerne gjennom fagforeningene.

challenges to public education

Jeg og Magdalena treffer Haldis Holst i kafeen utenfor den store salen.

Hun er bekymret for det voldsomme presset på privatisering av utdanning. Vi ser store multinasjonale selskaper som presser seg inn i markedet for utdanning, og privatiseringa utgjør et demokratisk problem. Selskapene kutter kostnadene på utdanningen ved å ansette mennesker uten formell kompetanse, ved å bruke ferdiglaget og standardisert materiell, som gjerne er produsert i USA og som ikke stemmer overens med den kulturelle konteksten undervisningen foregår i.

Arbeidet mot kommersialiseringa må gjøres svært nøye. Det er voldsomme krefter som har fått grep, og det må jobbes med å få en forståelse for hvilke konsekvenser denne nedadgående spiralen på kvalitet har. Utdanning må være under offentlig kontroll, det må være offentlig finansiert og ikke minst skal utdanning være gratis for alle. Aktører som Pearson, for eksempel, gjør hva de kan for at de likevel skal kunne ta skolepenger.

studentsbeforeprofit-philippines_small

Liberia, for eksempel, sier Holst, har lagt hele skolesystemet ut på anbud.

Det meste av arbeidet Education International driver med er lite synlig.  Haldis nevner rettighetsarbeidet, brudd på konvensjoner i 40 land, retten til å organisere seg, for å nevne noe.

I en bisetning forteller hun at alle kontakter EI har i Iran enten er fengslet eller er i eksil.

Det setter ting i perspektiv. EI har jobbet mye de siste årene opp mot myndighetene i Bahrain, hvor fagforeningslederen for lærerne ble fengslet etter å ha oppfordret til en fredelig politisk demonstrasjon. Han satt fem år i fengsel og ble blant annet utsatt for tortur. Denne saken ble også fulgt opp av Amnesty International. Les mer om saken her.

jeg, haldis og magdalena

Utdanning er blitt en handelsvare

En av de virkelig store utfordringene man ser angående global utdanning er, som Haldis Holst gjentatte ganger sa, privatisering og kommersialisering.

Under behandlinga av ILO-rapporten, The CEART-report,  som omhandler læreres arbeidsvilkår og utdanning, uttalte generalsekretæren i den kenyanske lærerorganisasjonen at

“We are facing a strategic attack on education today, as the business incursion into education and the outsourcing of State responsibility to private companies is a threat to equity, inclusion, development and peace”

Flere multinasjonale selskap har sett de enorme mulighetene som ligger i utdanningssektoren, og er tungt inne i store land som USA og Storbritannia , og ikke minst i en rekke utviklingsland. Realiteten er at i mange land har kommersielle selskaper allerede tatt over store deler av utdanningssektoren, og selv de aller fattigste må betale for barnas utdannelse.

1_unite4education_2_new

Jentene spesielt utsatt

Vi vet at private skoler som tar betaling vil hindre spesielt jenters tilgang til skolegang. Hvis fattige familier må velge hvilket av sine barn de skal sende på skole, er det stor sannsynlighet for at jenta ikke vil bli prioritert.

At utdanningssektoren er kommersialisert og et ettertraktet marked for private selskap er likevel ikke overraskende når man hører hvor store beløp det er snakk om:

Drøyt 40 tusen milliarder har Education International anslått verdien av forretninger på utdanningsfeltet, et surrealistisk tall, som dessuten er kraftig voksende.

girl-education-1-638

TISA-forhandlingene

I dokumenter fra de såkalte TiSA-forhandlingene, kommer det frem at Norge, sammen med Colombia, New Zealand og Australia, går inn for å innlemme utdanningstjenester med som en del av en ny internasjonal handelsavtale. Flere av de andre 50 landene i forhandlingene har gått imot forslaget.

Utdanning er ikke en handelsvare. Det bør være utdanningspolitiske og ikke handelspolitiske avveininger som skal styre utdanningssystemet. Det er derfor svært kritikkverdig at Norge tilsynelatende presser på for å utvide virkeområdet for avtalen til å omfatte private utdanningstjenester.

Haldis haster videre til nye oppdrag, jeg og Magdalena går til våre respektive komiteer. For min del sitter jeg og lytter til en maktkamp mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter – for å få til mer bindende avtaler i de globale produksjons og handelskjedene. Det er sterk kost, og jeg kommer tilbake med en analyse av denne debatten senere.

Er klærne mine rene?

Tilsynelatende,  men jeg har ikke peiling på om de er produsert av tvangs- eller barnearbeidere. Noe som slett ikke er usannsynlig, med tanke på avsløringene de siste årene.  Bevissthetsnivået har begrenset seg til å kjøpe Fair-trade-produkter innimellom. Kaffe, for eksempel, men der stopper det stort sett opp. Hva med komponentene i pc’en jeg skriver på nå.

En av de store sakene som skal diskuteres på ILO-konferansen i år er «anstendig arbeid i globale produksjonskjeder»  Det har vært stor motstand mot å løfte dette temaet, men nå starter forhandlingene og diskusjonene om Decent work in Global Supply Chains, og det skal også være tema på neste års konferanse før man eventuelt kommer med forslag til løsninger.

Nettopp leste jeg i Sunnmørsposten at en arbeider skal ha brent i hjel under sveising på skroget på det norske skipet Polar Empress som blir bygget på verftet Christ i Polen. I en dokumentar som mediehuset Vice har laget hevdes det at arbeideren var nordkoreansk tvangsarbeider som jobba under slavelignende forhold. Liket skal ha blitt sendt tilbake til Nord-Korea, sammen med 637 Euro i kompensasjon.

Saken sto opprinnelig i Teknisk Ukeblad og dokumentaren fra mediehuset Vice finner du her

Over 3000 mennesker var på jobb ved tekstilfabrikken Rana Plaza i Bangladesh da den kollapset 24. april 2013. Over 1100 arbeidere mistet livet, 2500 ble skadet og flere hundre er aldri funnet.

Ett-aar-etter-Rana-Plaza_fullwidth

29 vestlige selskaper fikk sine klær produsert her, blant dem merkenavn som Mango, Benetton og Walmart og denne ulykken har bidratt til å bevisstgjøre om dårlige arbeidsforhold ved tekstilfabrikkene, og rettet søkelyset på tekstilarbeidernes hverdag i Bangladesh.

Norske klespriser er de siste 20 åra mer enn halvert, og det er blant annet de som jobber i fabrikkene i Bangladesh som betaler prisen. 7000 tonn klær ble importert fra Bangladesh til Norge i fjor. Som forbrukere tilbys vi klær som er produsert under miserable arbeidsforhold av arbeidere med elendig lønn, skriver FN-sambandet.

I dette TED-foredraget av Auret van Heerden forteller han om mineralene  som trengs for å produsere  mobiltelefonene våre. At de er hentet ut fra gruver av barneslaver, og som U.N. Security Council kaller for «blood minerals».Eller at om lag åtti present av kakaobønnene kommer fra Elfenbenskysten og Ghana og er høstet inn av barnearbeidere. Elfenbenskysten har et stort problem med barneslaver.

Dette er bare noen få eksempler på de store utfordringene man har med uanstendige forhold i de globale produksjonskjedene.  Produktene vi kjøper er produsert i ulike deler av verden. En PC, for eksempel, er satt sammen av svært mange enheter som er produsert på forskjellige steder i verden.

Sånn er det, og slik kommer det til å være, men hvordan kan en sikre at arbeiderne i Bangladesh får anstendige arbeidsforhold, at kakaobønnene ikke er høstet av barneslaver? Hvilke internasjonale avtaler kan det være mulig å få på plass for å redusere faren for bruk av barne- og slavearbeid. Dette er noe av diskusjonen som jeg skal følge de neste to ukene i komiteen Decent work in Global Supply Chains.

Det er forventet høy temperatur under disse forhandlingene, og jeg er svært spent på hvordan diskusjonen utvikler seg i løpet av disse ukene.